Medlemmer • Tidsplan • Arkivet • Søk • Diskusjoner-Dokumentasjoner- Media • Kontaktopplysninger
| Tilbake til Startsiden | Andre nyheter finner du her i arkivet. | ||
![]()
![]()
![]()
![]()


![]()
Siden ble sist oppdatert og redigert: 08.01.2008 12:37:55

Oppdatert 08.01.2008 12:37:55
Kultur & Medier.
![]()
Sorg og innrømmelser -
Bilde er Faksimal fra Klassekampen.

- Det norske kirke har sluppet for lett fra sine synder, sa biskop Stålsett. Onsdag 31 mars 2004 var det diskusjon mellom kirken, justisdepartementet og de reisende.
Justisminister Odd Einar Dørum, Oslo-biskop Gunnar Stålsett og leder Erling Pettersen møtte representanter for de reisende onsdag kveld 31 mars 2004 og det ble et sterkt møte. Gjestene hadde sett Karoline Frogners dokumentarfilm ” TRADRA – i går ble jeg tater” før diskusjonen.
Karoline Frogner inviterte til debatt, som tok utgangspunkt i spørsmålet: " Hvordan kan storsamfunnet bidra til at de reisendes kulturarv styrkes og videreutvikles på deres egne premisser?"
Det var altså kulturarven som skulle diskuteres, men staten og kirkens overgrep mot denne folkegruppen kom like mye i søkelyset, samt behovet for sannhet og erstatning.
Noen representanter for de reisende sto opp og fortalte rystende hendelser fra sitt eget liv - Hvordan skal jeg kunne tilgi dette, spurte en mor som hadde blitt fratatt sin ett år gamle datter den 17 november 1961.
Sannhetskommisjon?
De fleste som kom til orde, understreket nødvendigheten av full åpenhet. Representanter fra andre minoritetsgrupper og menneskerettighetsorganisasjoner var til stede og foreslo at man nedsetter en sannhetskommisjon. - Dette bør ikke komme i veien for rettslige prosesser og erstatninger, påpekte biskop Stålsett.
Men mange har fått avslag på søknader om erstatning fra den norske stat, så tilliten til at noe vil skje var ikke stor. - Om rettferdighet virkelig skal skje, begynner det å haste litt, sa en. Mange dør og forsvinner, mange har tatt livet sitt.
Beveget.
Justisminister Odd Einar Dørum var tydelig bevet. - På et intellektuelt plan har jeg visst om dette lenge, men etter å ha sett filmen har dette gått opp for meg emosjonelt. Dørum vektla at innlevelsen var nødvendig for å forstå rekkevidden av overgrepene. Justisministeren kunne ikke love noe midler, men sa at regjeringen må ta stilling til dette. - Her er det snakk om både forbrytelser mot enkeltindivider og et samlet overgrep mot en hel gruppe, sa Dørum.
Både Stålsett og Dørum uttrykte at vi ikke må glatte over alt dette. - Det de reisende har vært uttsatt for kalles etnisk rensing, sa dørum.
- Kirken har vært et redskap for undertrykking og et instrument for tvungen integrasjon, sa Stålsett, som anbefalte denne filmen, i motsetning til en annen han nylig hadde sett.
Kulturarven.
Og nettopp selvbesvisstheten og stoltheten som kom til syne i denne filmen er nødvendig for at de reisende skal kunne reise seg.
Roger Rydberg, talmann for romanifolket, mente romanifolket måte bli anerkjent som etnisk gruppe. Han etterlyste også et kultursenter i Oslo. - Det bør settes av midler for bevaring og videreføring av de reisendes kultur. Man må synliggjøre og formidle det positive i romanikulturen, sa Rydberg, som virket opptatt av å skille romanikulturen fra taterkulturen.
Og nettopp indre stridigheter har preget disse gruppene, som noen oppfatter som en, andre som flere. Dette fikk vi også et glimt av under diskusjonen, som likevel var preget av ønske om forsoning og samarbeid. Elias Akselsen tok bladet fra munnen:
- Hvorfor kan vi ikke ha som mål å samarbeide? La oss reise oss som ett folk og få våre rettigheter, som én gruppe kan vi nå våre mål. Kanskje Stortinget da vil høre på oss, sa Akselsen.
Første gang publisert ENEMO net. 07.04.04 Kl. 10:25 Oppdatert kl: 11:46
KLASSEKAMPEN 31 mars 2004.
De reisende – Hva nå ?
Karoline Frogner, regissør av ” Tradra – I går ble jeg tater” arrangerte debatt med Oslo- biskop Gunnar Stålsett, Justisminister Odd Einar Dørum og Kirkerådets Direktør Erling Pettersen. Nå bør noe gjøres for å bevare de reisendes kultur, sier Frogner.

Skrevet av Maria Alnæs Foto Astrid Ledang.
- Mange har så forferdelige opplevelser at de ikke orker å fortelle om det, det blir for vondt.
- Gabriel Werner Johansen President for Romanés & Romanifolkets Landsforbund, kjenner mange historier, og har selv ting å fortelle.
- Dokumentarfilmen ” Tradra”, som for tiden går på norske kinoer, retter søkelyset mot de reisendes kultur og mot overgrepene mot dem.
- Regissør Karoline Frogner synes det er på tide det norske samfunnet går i seg selv.
- Klassekampen møtte henne og Johansen til en prat før debatten med Stålsett og Dørum på Oslo-kafeen Diorama
- Jeg kaller dem ikke taterne, det er et negativt uttrykk, sier hun.
- Dette er også Werner Johansen enig i. Ok, da sier vi heller Reisende.
Fordreid bilde.
- Dokumentaren, som vises på TV2 i påsken, har et annet uttrykk enn kinofilmen. I filmen finnes motsetningen mellom den gryende kjærligheten og den historiske undertrykkelsen. Tv-versjonen ser kun på de reisendes kultur og setter denne opp mot våre myter, representert ved filmen som Tancred Ibsens ”Fant”
- Det er interessant hvordan bildet systematisk dreies, sier Frogner.
- I Gabriel Scotts roman ”Kilden” blir den kvinnelige hovedpersonen Josefa misbrukt av noen i omgangskretsen sin, før de reisende tar seg av henne.
- I filmatiseringen av romanen, ”Fant”, blir historien FORDREID. Her blir Josefa voldtatt av en av de reisende.
- Dette er TYPISK. Ting blir satt på hode. De reisendes kultur var inkluderende, men kysk, sier Frogner.
- Karoline Frogner ønsker med ”Tradra” å vise den rike og kunstneriske kulturen de reisende forvalter. Sli kan man imøtegå gamle fordommer og skape forståelse. Hun ønsker å sette det stereotype bilde i de gamle filmene fra 1930- til 1960 tallet opp mot de reisendes reelle kulturuttrykk og muntlige sangtradisjon. –
- Mye av det vi forbinder med typisk norsk kultur er inspirert av de reisende, forvaltet av dem – ja ofte brakt til landet av dem, forteller Frogner.
- Felemusikken, skillingsvisene, stevnene og silkeskjerfene brakte de reisende med rundt i landet.
- De laget kniver og kammer, og mange var gode håndverkere. De reisende var de første som begynte med fortinning og lagde kopperkjeler, lignende de som i dag henger rundt i hver kjøkkenkrok.
”De
sa jeg skulle opereres for brokk,
men steriliserte meg.
![]()
Vanskeligheter.
- Filmen har møtt motstand.
- Frogner måtte opprette et eget selskap for å kunne bevare eneretten til den, også av hensyn til de reisende selv. Når filmen først var ferdig, var det enkelte som ikke likte innholdet.
- ”Tradra” skulle vises i sommer i regi av Misjonen. ”
- ”De reisende, sigøynerne og taterne i Norge – et forsoningsmøte”, het det så fint. Men kulturkomiteen der trakk den tilbake, og trakk derfor også den økonomiske støtten.
- Frogner tror de ble provosert av Åge Aleksandersens tekst: ” De skar barnet ut av di favn / de korsfesta deg, Karl og Johan / med skalpell og lenker i Jesus sitt navn”.
- Gabriel Werner Johansen ble tatt far foreldrene sine da han var syv år. Da var han allerede blitt mobbet på skolen for sine rare klær og herkomsten sin. – Det er ikke rart jeg ble vanskelig, jeg var jo utstøtt. Han forteller om oppveksten på uttallige institusjoner. Han kom bort fra familien og hadde ingen nære – av gutta lærte han imidlertid hvordan han skulle klare seg. Så bar det ut og inn av ungdomsfengsel i ti år.
- Frogner tror det er mange mørketall. Hun har under arbeidet med filmen møtt mange kvinner som plutselig ikke kunne få barn.
- Mange ble sterilisert uten at de visste det selv. Man steriliserte i forbindelse med fødsler, noen ble truet – steriliserte de seg ikke, tok man barna fra de reisende.
- - Jeg ble selv sterilisert i 1965, sier Werner Johansen, og det går et søkk i både Frogner og journalisten. De sa jeg skulle opereres for brokk, men sterilisert meg. Jeg har aldri fått noen barn.
Hva nå?
- Karoline Frogner håper debatten på Diorama vil dreie rundt spørsmålet: Hva nå?
- Det hadde vært på sin plass å sette av noen kulturmidler og stipendier for å samle inn sanger, fortellinger og andre kulturuttrykk. Werner Johansen nikker bifallende.
- De reisende har vært åpne mot nordmenn og deres kultur, men de har samtidig ønsket å bevare sin egen kultur og sitt språk. Det fikk de ikke lov til, den skulle renses ut, sier Frogner.
- Er det slik at vi har skapt en samfunnsstruktur som passer for mange, men ikke alle?
- Vi er så likhetssøkende og institusjonsglade her til lands. De det norske samfunnet skulle ”Hjelpe”, det er de som havnet på skråplanet og fikk det vondt. De som kom unna kloen, har klart seg fint og fått gode liv. De uheldige skulle fått reale erstatninger sier Frogner.
- Ja, men om dét er det bare masse prat, og ingen handling, avslutter Werner Johansen.
- De to er spente på hva representantene for myndighetene og kirken har å si under debatten, som ble arrangert etter at Klassekampen gikk i trykken. maria.alnaes@klassekampen.no
LASSE JOHANSEN's referat fra samme møte.
Referatet er fjernet 08.01.08 etter ønsker fra omtalte personer, og vi beklager innholdet.
Etter å ha lest innholdet, sier jeg meg lei for at jeg sa meg enig i innholdet, men i ettertid, ser jeg at ordbruken ikke var godt nok overveid i en korrigering og offentliggjørelsen av den var Første gang Publisert i RLF's Gjestebok 04.04.04 og Første gang Publisert ENEMO net 05.04.04
Beklager
Gabriel W Johansen (red)
RLF's
Leder Leif Bodin Larsen skriver i sin berømte gjestebok
mandag 04.04.04 følgende innlegg nr: 7073
Det er forunderlig å tenke på at når det samles til møter og treff, hvor RFL ikke er invitert eller er ønsket velkommen, så er det likevel RFL det blir snakket om. Hvorfor.? Det skjedde nå igjen i Oslo, på møtet etter visningen av filmen om Bjørn. Der ble det lagt frem hvor briljante og uovertrufne møtedeltakerne var i egne øyne. Den ene var vist bedre enn den andre. Lasse Johansen representerer kun seg selv, Rydberg representerer kun seg selv, det samme er tilfellet med Gunnar Grønnestad, han representerer bare seg selv. Øistein Hatlebakk representerer ingen av vårt folk, bare seg selv som person.
Nå er det slik at det er RFL som er den ledende og største foreningen (og muligens den eneste for taterne) i Norge, og som blir tatt seriøst av de styrende organer. Det er ikke enkeltpersoner som sier de representerer andre som det blir tatt hensyn til, de blir kun hørt, det er det hele.
Det er de valgte foreningene som det blir tatt hensyn til, de blir ikke bare hørt, de blir respektert som likeverdige forhandlere for folket sitt. Dette er tilfelle med RFL og med LOR.
Om LOR var invitert til Oslo, og var tilstede, det vet jeg
faktisk ikke. Om så var, så representerte de sine medlemmer, og det er noe helt
annet enn å bare representere seg selv. Om det er slik at dere må få utløsning
for deres frustrasjon over egen udugelighet, og bruker RFL som mål for deres
intrigespill, så fortsett med det, RFL greier seg utmerket godt i alle
situasjoner alene, slik de har gjort det hele tiden, og fortsatt kommer til å
gjøre.
Likevel vil jeg av hele mitt hjerte ønske dere alle 6 en god og fredfull Påske.
Med hilsen fra Leif
Første gang Publisert ENEMO net 05.04.04 Første gang Publisert
i RLF's Gjestebok 04.04.04
Redaksjonens kommentar:
Larsen og mange andre organisasjoner, enkeltpersoner, ble invitert av
Karoline Frogner til både filmen og til debatt, ingen var utelat.
Leif Bodin Larsen skriver videre om enkelte personers representasjon av folket, dette vet Larsen ingenting om.
Romanés & Romanifolkets Landsforbund har eksistert siden 1996 som registrert org, før 1996 var vi også på banen og drev organisasjonsarbeid.
Lasse Johansen representerer en stor skare av mennesker, det samme gjør Øistein Hatlebakk. Når det gjelde Rydberg, så får de selv uttale seg om RIO.
Dette skrev Larsen dagen før filmen skulle vises
på Vika Kino. ![]()
| 7036 | Dato: 2004-03-30 14:23:26 Leif Bodin Larsen ( bodin.larsen@c2i.net / ingen hjemmeside) skrev: For siste gang. "Tradra" som film, er en film om Bjørn Grannum, og har intet med taternes kultur eller historie å gjøre. Det er når filmen blir annonse som; 1) Dette er en film om taternes historie. Eller; 2) Dette er en film om taternes kultur. Eller nå sist; 3) Dette er en film om taternes musikkkultur. Dette er feilinformasjon, og det er dette som setter sinnene i kok. Her er det ene og alene Karoline Frogner som er å laste for denne feilinformasjonen, på denne måten så blir folket vårt misbrukt. I fordums-tid så kunne de skrive bøker, lage filmer og teaterstykker, kun for å harselere med folket vårt på en uverdig måte, den tiden er nå forbi, vær klar over det. Det Karoline Frogner nå gjør, det er et nytt overgrep, intet annet. Selvfølgelig ligger det også økonomisk interesse bak, for nettopp Karoline Frogner. I morgen kveld vises filmen på Vika kino i Oslo, med bikop Gunnar Stålseth som gjest. Elias Akselsen skal synge og gå god for filmen, sammen med Karoline Frogner og hennes venner. Det vil være journalister fra flere aviser til stede, som vil skrive om dette. Skriver de da vårt folks mening, eller blir det den sedvanlige holdningen til Stålseth som skal være utslagsgivende.? Det at filmen skal vises i morgen kveld, det er noe som RFL ikke skulle vite noe om. Hvorfor.? Med hilsen fra Leif |
|