Medlemmer

Medlemmer • Tidsplan • Arkivet • Søk • Diskusjoner-Dokumentasjoner- Media • Kontaktopplysninger •Index.

Back to English news or English news 2 or English News 3 back to Table of Contents

Nyhetsbrev nr. 4, Juli 2004
For å melde deg av nyhetsbrevet klikk [her].

SMEDs SERVICE-ERKLÆRING NÅ TILGJENGELIG PÅ 12 SPRÅK

SMEDs service-erklæring finnes nå på 12 ulike språk. SMED håper at dette kan bidra til å gjøre informasjon mer tilgjengelig for de som ønsker mer informasjon om SMED og SMEDs tjenester. Service-erklæringen finnes både elektronisk og som brosjyre i følgende språkutgaver:

>> Arabisk
>> Engelsk
>> Fransk
>> Farsi
>> Norsk
>> Russisk
>> Samisk
>> Somalisk
>> Serbisk/Bosnisk/Kroatisk
>> Spansk
>> Urdu
>> Vietnamesisk

SMED har også utviklet informasjon om ”dine rettigheter” på norsk og engelsk:

>> Dine rettigheter
>> Your rights

DRAMATISK OG DISKRIMINERENDE

Regjeringen foreslår endringer i forskrift til lov om sosiale tjenester. Forslagene vil stramme inn retten til sosialhjelp for utenlandske statsborgere.

Senter mot etnisk diskriminering mener at forslaget bidrar til å undergrave eksisterende velferdsordninger for utenlandske statsborgere:

- Det stilles urimelige dokumentasjonskrav til personer som ofte mangler personlige forutsetninger for å ivareta sine interesser
- Nødhjelpsordningen i sosialtjenesten er ikke tilrettelagt med henblikk på å håndtere konsekvensene av forskriftsendringen
- Dokumentasjon fra UDI blir avgjørende for rett til velferdsgoder. Vi ser allerede at UDI ikke alltid gir korrekt informasjon og frykter at konskeveksnen blir at utenlandske statsborgere ikke får de rettighetene som de har krav på
- Forslaget innebærer en diskriminering av utenlandske statsborgere

>> Les SMEDs høringsuttalelse [her].

FORSLAG TIL EI SUPPLERANDE STØNADSORDNING FOR PERSONER MED KORT BUTID I NOREG

”SMED er meget positiv til at Sosialdepartementet foreslår et alternativ til sosialhjelp og eksisterende pensjonssystem, som skal sikre inntekt til livsopphold for eldre eldre personer med liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge. Målgruppen er i dag henvist til sosialhjelp på permanent basis, noe som er meget uheldig.”

>> Les SMEDs høringsuttalelse [her].

HAGENS UTTALELSER KRITIKKVERDIGE

I kjølvannet av Carl I. Hagens uttalelser om muslimer til menigheten Levende Ord har SMED vurdert hvorvidt uttalelsene brøt med straffeloven § 135a.

Etter gjennomgang av lignende saker (bl.a. saken mot nynazisten Terje Sjølie) er det SMEDs oppfatning at slik domstolene tolker straffeloven § 135a i dag, ville Hagen neppe blitt dømt for overtredelse av bestemmelsen. SMED har derfor besluttet å ikke politianmelde Carl I. Hagen for hans uttalelser. SMED fastholder at Hagens kommentarer var høyst kritikkverdige, og at slike uttalelser bidrar til å øke konflikt og splittelse.

Hagen har med sin karakteristikk av islams grunnlegger, Muhammed, fremmet en oppfatning om at muslimer (ikke kun fundamentalister eller terrorister) skal spre sitt budskap, og sin religion, gjennom frykt og terror. Selv om han i talen nevner at han skiller mellom fundamentalister og vanlige muslimer, beskriver han muslimsk kultur kun i negative termer. Uttalelsene til Hagen stigmatiserer vanlige muslimer, de kan ikke utelukkende tolkes som et angrep på terrorister og fundamentalister.

SMED erfarer via våre enkeltsaker at fordommer mot religiøse og etniske minoriteter fører til faktisk diskriminering. Det er derfor særlig problematisk når en erfaren politiker velger å gå så sterkt ut mot en religiøs gruppe som har mange representanter i det norske samfunnet. Carl I. Hagen er en sentral politiker i den norske samfunnsdebatten, og mange tillegger hans uttalelser stor betydning. SMED vil understreke at det med ytringsfriheten følger et særlig ansvar for ikke å misbruke friheten til skade for enkeltpersoner eller grupper i samfunnet.

Minoritetsvernet og vern mot rasistiske ytringer er grunnleggende menneskerettigheter som nyter vern på linje med ytringsfriheten i internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg etter. Til høsten vil Stortinget behandle en eventuell endring av §135a i straffeloven; SMED håper at endringen kan føre til en bedre balanse mellom ytringsfrihet og vern mot grovt krenkende ytringer.

>> Les SMEDs opprinnelig begrunnelse for å vurdere Hagens uttalelser [her].

>> Les SMEDs kronikk om Ytringsfrihet og rasisme [her].

SMED's Nyhetsbrev nr. 3, Mai 2004. Publisert ENEMO net 14.05.04

SMED POSITIV TIL OPPRETTELSEN AV ET ROMANIFOLKETS FOND

Regjeringen har besluttet å opprette et Romanifolkets fond på 75 millioner kroner. I en pressemelding fra Statsministerens kontor heter det at avkastningen av fondet vil kunne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. Det skal også dekke kostnader til et sekretariat og en rådgivningstjeneste.

For fire år siden kom en stortingsmelding om nasjonal minoriteter i Norge. Den gang ba Regjeringen om unnskyldning for fornorskingsprosessen som rammet de nasjonale minoriteter, og foreslo at man skulle opprette et museum om romanifolket og deres historie i Norge.

Reaksjonene på innholdet i stortingsmeldingen var skuffelse og resignasjon. Enkeltindivider og romaniorganisasjoner uttrykte til SMED at det var utilstrekkelig etter mange års tvangsassimilering og overgrep som internering på arbeidskoloni, fratagelse av barn og tvangssterilisering. Man hadde en forventning om at det endelig skulle komme en økonomisk oppreisning til de enkeltpersoner som føler at deres liv ble ødelagt som følge av bl a overgrep som skjedde i regi av "Norsk misjon blant hjemløse". Dette fikk man imidlertid ikke.

-Vi mener det er på tide at man gjør noe aktivt for å styrke romanikulturen, etter alt som ble gjort for å bryte ned slektstilhørigheten og identiteten til romanifolket, sier Ella Ghosh, kontorsjef. -Opprettelse av et slikt fond kan brukes til å skape aktiviteter og tiltak som styrker identiteten til unge og gamle med tilhørighet i romanifolket.

-Samtidig har SMED et viktig forbehold: opprettelsen av et fond må ikke føre til at individuelle krav om erstatning på grunn av overgrep nedprioriteres.

>> Les SMEDs høringsuttalelse om Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter [her].

ARBEIDSGIVERE DISKRIMINERER HØYTUTDANNEDE INNVANDRERE

Norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper holder ikke for norske arbeidsgivere. Ikke–vestlige innvandrere med høy utdanning diskrimineres uansett.

Ikke–vestlige innvandrere med høyere utdanning har opptil dobbelt så stor sjanse for å bli arbeidsledig etter uteksaminering, sammenlignet med etniske nordmenn. Og det uansett om innvandrerne snakker godt norsk eller har norsk utdanning. Dette viser en ny rapport fra Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU).

>> Les rapporten Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning [her].

>> Les om rapporten i Universitas [her].

HØRINGSUTTALELSER
SMED har levert følgende høringsuttalelser:

>> Les SMEDs høringsuttalelse om Forslag til endring i utlendingsforskriftens §106 om vilkår for å få visum [her].

>> Les SMEDs høringsuttalelse om Endring av utlendingsforskriftens § 110 om visumsgebyr [her].

”17. MAI FOR ALLE”

SOS mot rasisme arrangerer stort fest for barn og voksne på nasjonaldagen. SMED oppfordrer alle i Oslo til å ta turen innom Kuba på Grünerløkka fra kl.1500 til kl. 2300. Det er forventet 15 000 besøkende.

”17 mai for alle 2004” ønsker også å markere at det er ti år siden aphartheidsystemet i Sør Afrika ble avskaffet, og har i den anledning hentet den Sør Afrikanske bandet ”Tumi and the Volume”.

>> Les mer om ”17. mai for alle” [her].

Nyhetsbrev nr. 1, Februar 2004

fra SMED = Senter Mot Etnisk Diskriminering.

Select Language here. in English, Deutch, Francais, Espanol, Tiéng Viét, Urdu, Somali, Samisk and Nynorsk.

SAMMENSLÅING VIL STYRKE ARBEIDET FOR ETNISK LIKESTILLING

Regjeringen foreslår at Senter mot etnisk diskriminering (SMED) skal slås sammen med Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og et nytt håndhevingsapparat for etnisk likestilling. Sammenslåingen vil danne grunnlaget for et nytt felles organ- Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Regjeringens forslag betyr at vi får et permanent organ som skal jobbe for etnisk likestilling. Dette er nytt i norsk sammenheng og SMED er positiv til utviklingen.

- Ambisjonen om å opprette et felles håndhevingsapparat viser at Regjeringen ønsker å styrke arbeidet mot diskriminering og for likeverd. SMED vil utfordre den sittende Regjering til å fremme forslag om en ny bestemmelse i Grunnloven som forbyr diskriminering på alle grunnlag. Vi mener dette vil gi en viktig og prinsipiell forankring av det nye ombudets arbeid, sier Ella Ghosh, fungerende daglig leder.

I denne omgangen har Regjeringen ikke drøftet en videreføring av SMEDs fri rettshjelpstilbud.

-SMED vil fremheve at Regjeringen i sitt arbeid må jobbe videre med spørsmålet om rettehjelp i saker om diskriminering, både fritt rettsråd og fri sakførsel. SMEDs femårig erfaring viser til at behovet for fri rettshjelp for personer som møter diskriminering er fortsatt høyst aktuelt, sier Ann Helen Aarø, fagsjef rettshjelp ved SMED.

>> Les Regjeringens pressemelding [her].

>> Les SMEDs reaksjon til Regjeringens pressekonferanse [her].

>> Les SMEDs pressemelding, ”SMED uenig med Likestillingssenteret” [her].

BALANSEGANGEN MELLOM RELIGIONSFRIHET OG RETTEN TIL VERN MOT DISKRIMINERING

Nytt håndhevingsapparat vil spille viktig rolle

SMED har levert høringsuttalelse om behov for unntak med hensyn til forbudet mot diskriminering på grunnlag av religion og livssyn skissert i forslaget om ny lov mot etnisk diskriminering.

SMED slår fast at retten til ikke-diskriminering og religionsfrihet ikke er uforenelige, men at statens ansvar for å sikre retten til vern mot diskriminering og religionsfrihet innebærer også en plikt til å sikre balansen mellom disse verdiene.

SMED ser at det må stilles særskilte krav til det nye håndhevingsapparatet som skal foreta en slik avveining for at både avgjørelsene og håndhevingsapparatet skal ha tilstrekkelig legitimitet. Verdi-nøytralitet (så langt det er mulig), faglig og administrativt uavhengighet, samt kjennskap til religions- og livssynspørsmål, vil være avgjørende.

>> Les hele SMEDs høringsuttalelse [her].

LIKESTILLINGSOMBUDET FORSVARER RETTEN TIL Å BÆRE RELIGIØS HODEPLAGG PÅ ARBEIDSPLASSEN

Likestillingsombudet forsvarer retten til å bære religiøs hodeplagg i arbeidstiden dersom dette ikke er problematisk av hygieniske eller sikkerhetsmessige grunner. Likestillingsombudet har funnet at forbud mot hodeplagg kan innebære en indirekte diskriminering av kvinner. Mange muslimske kvinner vil ikke gå ut i arbeid dersom de ikke kan benytte sine hodeplagg, og et forbud mot hodeplagg vil faktisk virke slik at disse kvinnene stilles dårligere enn det annet kjønn, skriver Likestillingsombudet i sin avgjørelse.

Kommunalminister Erna Solberg (H) har gitt klar støtte til muslimske kvinners rett til å bruke religiøse hodeplagg. Dersom man tvinger muslimske kvinner til å fjerne hodeplagget kan det motvirke integreringsprosessen på arbeidsmarkedet, mener Solberg.

- Dette er stikk i strid med regjeringens politikk, som har som mål at kvinner med innvandrerbakgrunn i størst mulig grad skal delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, herunder ha kontroll over egen økonomi og livssituasjon, skriver Solberg.

>> Les mer om Likestillingsombudets vedtak [her].

>> Les mer om kommunalministerens brev til mediene [her].

>> Les SMED og Arbeidstilsynets veiledning om Religiøst hodeplagg på arbeidsplassen [her].

>> Les mer om SMEDs tidligere arbeid i forhold til rett til bruk av religiøst hodeplagg [her].

FORSLAG TIL NY LOV MOT UTESTEDSDISKRIMINERING

Sosialminister Ingjerd Schou (H) har lagt fram et lovforslag om at utesteder som nekter gjester adgang på grunn av etnisk opprinnelse kan miste skjenkebevillingen.

SMED får jevnlig inn henvendelser fra personer som hevder de er blitt diskriminert av utesteder i Oslo. SMED har lenge foreslått inndragelse av skjenkebevilling av serveringssteder som gjentatte ganger blir tatt i å diskriminere, og ønsker en lovendring velkommen.

Samtidig mener SMED at det nåværende forslaget til endringer i alkoholloven ikke er tilstrekkelig vidtrekkende til å kunne fungere som et effektivt vern mot utestedsdiskriminering. SMED vil fremheve at lovforslaget bør gis samme lovtekniske utforming som er foreslått i lov om vern mot etnisk diskriminering. I praksis vil en slik utforming kunne innebære at en enkeltstående instruks fra daglig leder – eller annen person med tilsvarende myndighet - om ikke å slippe inn f.eks. menn med afrikansk etnisk opprinnelse, i seg selv kunne lede til inndragelse av skjenkebevilling, nettopp fordi instrukser må sies å kunne gi uttrykk for en alvorlig form for utestedsdiskriminering (rasisme).

Fra 2000 og til og med første halvår i 2003 var det 53 anmeldelser av utestedsdiskriminering. Men kun få av dem har ledet til dom.

-SMED har erfart at det er vanskelig å føre tilstrekkelig bevis for at diskriminering har funnet sted og ofte kan det stå ord mot ord. I slike situasjoner har uavhengige vitner og videoopptak vært avgjørende for at den diskriminerte får medhold. SMED oppfordrer vitner til utestedsdiskriminering til å ta kontakt med offeret på stedet slik at de kan kontaktes senere, sier Ann Helen Aarø, juridisk fagsjef ved SMED.

>> Les SMEDs høringsuttalelse [her].

>> Les mediaomtale av det nye lovforslaget [her] og [her].

NYE MULIGHETER FOR Å BEKJEMPE BOLIGDISKRIMINERING

SMED ønsker velkommen de nye bestemmelsene i lov om burettslag og lov om bustadbyggjelag, og endringene i husleieloven og lov om eierseksjoner som trådde i kraft ved årsskiftet. Lovendringene forbyr diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, hudfarge, språkkunnskaper, og nasjonal eller etnisk opprinnelse, i tillegg til homofil legning, leveform eller orientering. Endringene vil gjøre det lettere å løse saker for den enkelte og mange flere vil imidlertid dra nytte av at det er mulig å reagere på og få sanksjonert boligdiskriminering fordi lovendringene vil ha forebyggende effekt.

Siden SMED ble opprettet i 1999 har vi hatt 41 saker som har dreiet seg om diskriminering ved utleie og kjøp av bolig, samt flere tilfeller av trakassering og skade på eiendom. I SMEDs erfaring representerer disse sakene kun toppen av isfjellet. Inntil ikrafttredelsen av lovbestemmelsene i forrige måned var lovverket svært mangelfullt. Det er sannsynlig at personer som har opplevd diskriminering i boligsektoren har valgt å håndtere konsekvensene av boligdiskriminering som en privatsak. Med et tydeligere og mer håndfast regelverk er det grunn til å tro at flere vil føle at det kan være nyttig å rapportere om diskriminering.

-Før har vi manglet de juridiske virkemidlene for å reagere mot mange former for diskriminering i boligmarkedet. De nye bestemmelsene gjør det mulig får oss å hjelpe mange flere som har opplevd diskriminering, sier Ann Helen Aarø juridisk fagsjef. - SMED vil oppmuntre personer som opplever diskriminering på boligområdet til å ta kontakt.

>> Les de oppdaterte lovtekstene [her].