Nyheter fra SMED

Nyhetsbrev nr. 3, Oktober 2005
For å melde deg av nyhetsbrevet klikk [her].

9. september ble Beate Gangås utnevnt som Norges første Likestillings- og diskrimineringsombud. SMED er positive til utnevnelsen.

- Det nye ombudet får en spennende og meget viktig jobb – vi venter at Beate Gangås som ombud vil spille en viktig rolle i samfunnsdebatten, sier daglig leder Ella Ghosh i SMED. SMED mener at utnevningen har stor betydning for vårt fagfelt.

Det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet representerer et løft for arbeidet for etnisk likestilling og arbeidet for likestilling av andre utsatte grupper i samfunnet. Det nye ombudet vil håndheve et lovverk som styrker vernet mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet og religion, i tillegg til funksjonshemming, seksuell orientering og alder. Helt siden sin opprettelse har SMED jobbet for en helhetlig lov mot etnisk diskriminering og et håndhevingsapparat. Det er denne loven, som ble vedtatt i vår, som er utgangspunktet for at vi nå får et nytt ombud- Likestillings og diskrimineringsombudet.

- SMED har ventet lenge på et styrket diskrimineringsvern i Norge. Kompetansen som Beate Gangås bringer med seg til den nye stillingen vil gi et godt grunnlag for ombudets arbeid. Ombudet vil være en talsperson for menneskerettigheter i Norge og er avhengig av å ha tillit fra brukere, næringslivets aktører, politikere, juridiske miljøer, og det øvrige samfunn.

Beate Gangås er utdannet jurist og ble utnevnt til politimester i Politidirektoratet i 2001. Gangås er styremedlem i SMED og kjenne fagfeltet godt. Hennes arbeidsområder som politimester omfatter blant annet menneskehandel, familievold og rasisme. Hun har arbeidet med likestillingsrelaterte oppgaver og forebygging av rasisme og diskriminering i politi- og lensmannsetaten. I tillegg er Gangås leder for Interpols arbeidsgruppe mot handel med kvinner og barn.

- Det nye ombudet har potensiale til å bli en betydelig samfunnsaktør. Hvordan potensialet blir innfridd avhenger ikke bare av god vilje, men også av tildelte ressurser. Økonomiske rammer vil være et viktig og avgjørende faktor fremover. For at det nye ombudet skal kunne gjøre sin jobb tilfredstillende er det viktig at ombudet gis muligheter til å bli en sterk aktør, sier Ella Ghosh, daglig leder på SMED. I Odelstingsproposisjonen om diskrimineringsombudet foreslår regjeringen at det nye ombudet skal ha et budsjett på i alt 40 millioner. Årsaken er at den eksisterende kompetanse skal videreføres og at ombudet må få tilført personale og ressurser til å ivareta nye oppgaver. Til sammenligning har de tre eksisterende etatene som skal slås sammen driftsbudsjett på ca 19 millioner til sammen.

Det nye ombudskontoret skal være operativt fra 1. januar 2006, og viderefører deler av arbeidet til SMED, Likestillingsombudet, og Likestillingssenteret, som avslutter sine virksomhet ved årsskiftet. Det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet får utvidede fullmakter sammenlignet med de tre nåværende etatene.

>> Fortløpende informasjon om det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet legges ut på BFDs informasjonssider [her].

>> Les SMEDs høringssvar om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet [her].

>> Følg med på SMEDs ”Omstilling” side, der informasjon om omstillingen og SMEDs nedleggelse legges ut fortløpende, [her].

HØYESTERETTSDOM BRYTER MED FNs RASEDISKRIMINERINGSKONVENSJON

FNs rasediskrimineringskomité har uttalt seg i Sjølie-saken og resultatet er
krystallklart: Høyesterettsdommen bryter med FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Høyesteretts frifinnelse av nynazisten og Boot Boys lederen Terje Sjølie ble innklaget til FN av Antirasistisk Senter Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og Trondheim med bistand fra SMED. Høyesterett frifant Sjølie for brudd på rasismeparagrafen. I avgjørelsen fra CERD fremgår det at komiteen anser at det har forekommet brudd på Rasediskrimineringskonvensjonens artikkel 4 og 6 (para. 11). Artikkel 4 omhandler forbud mot rasistisk propaganda og artikkel 6 sikrer individets rett til beskyttelse.

- Norge har ikke gjort jobben sin når det gjelder minoritetsbeskyttelse, sier Nadeem Butt, leder av Antirasistisk Senter. Dette går klart fram av en fersk avgjørelse i FNs rasediskrimineringskomité. Høyesteretts frifinnelse av Terje Sjølie har tidligere møtt kritikk fra Europarådet.

Nadeem Butt er lettet over avgjørelsen:
Etter Høyesteretts overraskende frifinnelse av Terje Sjølie, er vernet mot rasistisk hets blitt alvorlig svekket. FN har gitt klare signaler om at balansen mellom ytringsfrihet og rett til vern mot rasistiske ytringer må gjenopprettes. Det er nå grunnlag for påtalemyndigheten for å reise tiltale i slike saker, og vi oppfordrer påtalemyndigheten til å ta til følge klagen over henleggelsen av anmeldelsen mot Vigrids leder Tore Tvedt. Norge har fått tilbake et viktig verktøy i kampen mot rasistisk hets. Antirasistisk Senter vil gjøre sin del av jobben", avslutter Butt.

"Det er med stor lettelse De Mosaiske Trossamfund i Norge nå opplever at våre medlemmer og selvsagt alle borgere som blir utsatt for rasistiske krenkelser av denne typen, har krav på beskyttelse gjennom lovverket, uttaler Formann og Forstander Anne Sender.

- SMED er tilfreds med at uttalelsen gir klarere rammer for omfanget av ytringsfriheten, sier daglig leder Ella Ghosh. Ytringsfriheten verner ikke denne type ytringer, noe som internasjonal praksis viser klart. Det har vært knyttet store forventninger til komiteens realitetsbehandling av klagen, også internasjonalt. Komiteens avgjørelse i denne saken vil bidra til å trekke opp retningslinjer for statenes forpliktelser til å sikre et effektivt vern mot rasistiske ytringer.

Advokat Frode Elgesem som førte klagen i pennen, mener at avgjørelsen er en klar oppfordring til påtalemyndigheten til igjen å reise tiltale i slike saker.

FNs rasediskrimineringskomité består av 18 uavhengige eksperter, hvis kompetanse Stortinget har anerkjent. Komiteen anbefaler Norge å gjennomføre tiltak for å sikre at uttalelser tilsvarende de som ble fremført av Sjølie ikke lenger beskyttes av ytringsfriheten i henhold til norsk lov (para. 12).

>> Hele CERDs uttalelse kan lastes ned [her].

>> Les mer om Sjølie-saken [her].

>> Les SMEDs artikkel om ytringsfrihet og vern mot rasistiske ytringer i Kritisk Juss [her].

ÅPENT SEMINAR OM KONSEKVENSENE AV RASEDISKRIMINERINGSKOMITEENS (CERDs) UTTALELSE

Internasjonal rett mot norsk lov: FNs rasediskrimineringskomité avviste høyesteretts frikjennelse av Terje Sjølie - hvilke konsekvenser får dette?

Antirasistisk Senter, i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og Trondheim og Senter mot etnisk diskriminering, inviterer til seminar om konsekvensene av FNs rasediskrimineringskomiteens (CERDs) uttalelse. Innlegg fra bl.a. Rolf Kirschner, Det Mosaiske Trossamfund Oslo, Julius Paltiel, Det Mossaiske Trossamfund i Trondheim, Nadeem Butt og Henrik Lunde, Antirasistisk Senter, advokat Frode Elgesem, Morten Kjærum, medlem av rasediskrimineringskomiteen og direktør for Center for Menneskerettigheter i København, Riksadvokatembetet og Elisabeth Lier Haugseth, SMED.

Sted: Antirasistisk Senter, Storgaten 25
Tid: Torsdag 20. oktober 09.00 - 12.00

>> Les programmet og meld deg på [her].

HØRINGSUTTALELSER

>> Les SMEDs nye og gamle høringsuttalelser [her].