Antall besøkende siden 15.10.2005 =
Sist oppdatert:
Ny.) Nordic Romani Network Assosiation of Norway
Norges første Rom, Roma & Romani Network facebook
Tater eller romani.
eller Dei elendige si historie
eller Ei hårreisende historie
Taterne representerte lenge ei stigmatisert folkegruppe i det norske samfunn.
Ser en bort fra presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt, som la ned et stort arbeid for taterne på midten av 1800- tallet, er det få studier eller skriftlige beretninger om taterfolket i Norge.
Kulturen deres har heller ikke vært særlig verdsatt .
" Folk flest " har vel helst hatt en foraktelig holdning til både livsformer og kulturytringer knyttet til taterne eller romanifolket som de helst vil bli kalt for selv.
De siste årene har en likevel fått større fokus for denne folkegruppen og større respekt for kulturen deres.
I 1997 - Raftoprisen ble tildelt romanifolket. I fobindelse med rafto pris utdelingen, fikk vi (RRL) for første gang en offisiell beklagelse fra Kirkeråde, for de overgrep som var gjort mot det reisende folket av Norsk misjon blant hjemløse.
I 1998 fikk romanifolket status som nasjonal minoritet i Norge, og et nasjonalt dokumentasjonssenter for taterkulturen er under etablering på Glomdalsmuseet i Elverum., sjøl om historien for mange ennå synest vond og vanskelig, vedkjenner stadig flere opphavet sitt og ønsker å bringe historia og kulturen fram i lyset igjen.
2004 kom Romani fondet - Befring rapporten og Erstatningen - Organisasjonene protesterer.
2005 Inntil 2 - to års vente tid, på behandling av søknader om erstatning.
Vi avsløer mange ting i denne serien fremover.
Noen eksempler på innhold:
Handlingene foregår i vår region,, som Jæren til Haugalandet og deler av Sørlandet.
Noen av personene er, Sander Aleksander Jørgensen Lidbom som var født i Lyngdal i 1853 og kom som liten gutt til fostehjem hos Ingeborg og Osmund Tu. på Klepp.
Frimann og kona Jorine, i det såkalla " Taletta Riskjellhuset" som var en gammel husmannsplass.
Det skrives også om sognepresten i Klepp fra 1849 til 1858. "Hans Julius Knudsen - Denne presten samarbeidet med Eilert Sundt, Knudsen var også formann i fattigkommisjonen.
Martin Johan Mathiassen Skau, (ble kalla for "Skau følget.") Hvem var denne mannen som ble nevnt så mange ganger? Han var født på "Tjora" i Sola 26 august i 1849 og døpt 2. september samme høsten. Han var med faren og mora og seinere tre søsken på landeveien. Det var den gangen å reise og seile med båt i Ryfylke og Nord-Rogaland og traska og gikk over Jæren. Veiene var ikke så mange og hadde ikke slik standard som det er i dag.
Martin Johan Mathiassen Skau ble brukt av Arne Gardborg som modell i bøkene sine. De bodde også sammen da de gikk i lærerskolen hos klokkar " Velle Vellesen."
Opphavet til taterne
Taterne er IKKE noen ensartet folkegruppe.
Men vi vet at det kom vandrere, familier fra fremmede himmelstrøk til Norge på 1500 tallett - de kunne fortelle at de hadde kommet reisende fra områder i India. Språket deres har ord som ligner språk i Pakistan og nord i India.
Mange ganger er det heller ikke vanskelig å skille ut en tater på det mørke håret, de brune øyne og den gyldne huden..
" Det var mange nordmenn som ga seg landevegen i vald."
Det fantes ikke noe offentlig trygdesystem før i tiden som tok vare på de som kom i armoda. Det var gjerne slik at familiene hjelpte hverandre med det de hadde, og når det ikke var mer å ta av, var det å finne fram " tiggerstaven " og fylla skreppa med dei få eignelutene ein rådde over. Det var nok hovedårsaken til at nordmenn kom på landeveien og tiggerstien..
Vi kjenner ikke til hvorfor Johanne Cecilie rømte til Nordland og kom på loffen, men vi vet hvorfor setesdølen Håvard Hedde havnet der! Han vart svikken i kjærleik. Det var kanskje de ungdommene som ikke fikk han eller hu som de helst ville; foreldra ville avgjera kven som var god nok til å koma inn i familien og verta ektemake til ungdommen i huset. Ja, det kan også verta at ein eller anna vart glad i ein romani og så slo dei seg i lag. Truleg var det dei som la ut på landevegen fordi dei tykte det høyrdest spanande ut å reise frå stad til stad og oppleva noko nytt heile tida.
" Se min ild i mørket brenner
og i flukten gnistene dør,
men en farlig brann de tenner
der hvor nattens vind dem strør.
Var deg vel for ildens prakt.
Før du vet det, så er du i dens makt.
Hold deg vekk,
kom aldri taterens telt for nær,
stakkars den som en gang
får en taterjente kjær. "
Andre overskrifter:
Folk var redde taterne !
Betleri - Tigging !
Tjuveraddar og fengselsfuglar !
Lovverket ble brukt mot fantane.
Overtramp og trakassering.
Når en leser litteratur om romanifolket er jeg blitt møt med den ene livshistorien etter den andre om mennesker som har blitt trampa på og trakasserte.
- Enkeltpersoner og grupper har regelrett dreve jakt på med børse,
- og som er blitt skutt eller regelrett henrettet..
- flere tusen ble plasserte i psykreatiske sykehus, psykiatrien hadde andre relevante ideer og konklusjoner, medisinske evalueringsrapporter avslører store mangler på kompetanse og vurderinger, på helt feilaktige opplysninger fra Psykologer, pedagoger og ikke minst fra Barneverns rapporters konklusjoner.
- tvangsmedisinerte
- tvangsekteskap, (barn fra 12 års alderen ble voldtatt på barnehjem, fosterhjem, drevet av NMBH.
- lobotomerte
- kastrerte -( fjerning av testikler eller eggstokker)
- steriliserte - ( overskjæring av eggleder/sædleder) misbrukt under medisinsk forskning.
- mange ble kidnappa og bortført uten lov og rett
- fengslet og
- satt under tvangstiltak. (Opstad Arbeid og straffekoloni) Løsgjenger loven § 17 jfr. § 18
- så kom Bastøy og siden Berg Arbeids og straffekoloni - Berg Ungdomsfengsel.
Lovverket var flittig i brukt mot taterne.
*I 1711 ble det drevet jakt på taterne. Et sted står det skreve: " De ble drevet ut av sine Huler som de vare Reve." Det første tukthuset til å ta seg av taterne, ble bygd allerede i 1741. Taterne ble satt i fengsel for å bli konfirmert. Av den grunn les vi ofte at både kvinner og menn har vært på tukthus. Kriminalloven fra 1842 kap. 18, § 22 -oftast kalla " konkubinatparagrafen - fortalte mellom anna: " Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel."
*Mange tatere levde ugifte, men levde i livslange og trofaste par forhold. Denne paragrafen var likevel benyttet mot dem. De som var i en vanskelig situasjon fra før, fikk det bare verre. Loven ble modifisert i 1902 og oppheva - sletta - i 1972 etter et mislykket forsøk på å få den oppheva i 1952.
*I 1896 kom loven om vergeråd - barnevern - og vergerådslovene, som kom til å bli et effektivt verktøy for storsamfunnet og Misjonen.
*I 1934 kom love om sterilisering og kastrering av menneske, denne loven gjorde det mulig å sterilisere unge taterjenter og - gutter, oftest uten at foreldrene og eller offeret fikk uttale seg. ( Misjonen brukte loven aktivt.) Tvangsekteskap ble utført med full velsignelse.
I 1935 kom love som ga forbud mot hestehold for taterne.
Vi starter opp denne unike serien nov - des 2005. Den vil bli lagt ut på www.enemo-net.no i sin helhet, når vi har digitalisert serien.
Resten av Serien vil kun bli synlig for dem som er medlem i RCU.
Flere overskrifter og kommentarer:
Det blir en spennende høst og vinter måneder, vi har bl.a. fått tak i en "magistergradsforelesning fra 1953, fra Universitetet i Oslo, Instituttet for Sosiologi. Det er en magistergradforelesning om Eilert Sundt som fanteforsker og Sosialstatistiker. Vi vil gjengi den i sin helhet, med veldig mange interessante teorier om "Det reisende Folket" Ved å sammenligne eldre dokumenter, i flere tidsepoker, vil vi naturligvis komme til en konklusjon om den virkelige identitet i flere kategorier av Det reisende folket. Trolig vil dette forskningsarbeidet avsløre mange påstander og uriktighet som har herjet over landet i årevis. En gang for alle, må hver og en innse realiteten og fastslå sin egen identitet. Det viser en nærmere studie at mange ennå ikke har funnet sin identitet. Derfor håper vi, at vi med disse seriene av eldre dokumenter, at mange kan identifisere seg med innholdet på en eller annen måte. For vi må se i øynene, at det IKKE bare var Romani/tatere/rom som vandret rundt på landeveiene våre fra ca: 1505 da de første innvandringene med en annen nasjonalitet ble oppservert i den norske fauna, var et faktum - men hvem var disse menneskene!
I nyere tid, vet vi også nå, at IKKE alle barn som ble plassert i barnehjem, fosterhjem o.l. drevet av NMBH, var barn av reisende/romani, men som under oppveksten, levde i nær tilknytning til reisende/romani. Pga dette har mange levd som reisende/romani i voksen alder, fordi dem har følt tilhørighet, og levd som reisende/romani, men har ikke noen gener/røtter til romanifolket. Dine naboer var en heilt vanlig norsk familie, som syntes vår kultur og levesett var veldig spennende og mange norske gledd derfor inn i reisendes/romani miljøet, og derfor ble mange med på vår vandring fra våren til sent på høsten og ble derfor en del av vårt følge, vært år,- Ikke minst fordi vanlig norske ble akseptert i by og bygd, våre naboer var altså en slags inngangsport i mange situasjoner.
Uansett tilhørighet, vil alle som har opplevd overgrep fra Kirken, Norsk Misjon Blant Hjemløse, og andre institusjoner som *Staten drev, vil få sin rettmessige oppreisning.
Vi ønsker også innspill fra våre lesere, send oss en mail ved å trykke på denne linken. Husk og Skriv "Tater eller romani.," under "emne."
Neste side 2: Tater & Romani
Tips en venn eller bekjent om denne Web siden.
Copyright ©2004 - 2005 www.enemo.net All rights reserved Webmaster@enemo.net
Materialet på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale direkte med enemo.net (utgiver) er enhver kopiering, lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
